Vers 2, 3. Da tok Job til orde og sa: la den dag gå til grunne da jeg blev født! Et tomt ønske, uten tvil; den vage uttalen av ekstrem fortvilelse. Dager kan ikke forgå, eller i alle fall ikke en dag forgå mer enn en annen. De kommer alle, og så er de borte; men ingen dag kan gå til grunne ut av året, som alltid vil ha sin fulle komplement på tre hundre og sekstifem dager til tiden ikke er mer. Men ekstrem fortvilelse begrunner ikke. Det gir bare uttale til tanker og ønsker som de oppstår. Job visste at mange av hans tanker var forgjeves og uforstandige, og bekjenner det videre (Se Job 6:3). Og natten da det ble sagt; heller, som sa. Dag og natt er begge personifisert, Som I Salme 19:2. Det er en mann barn unnfanget. Et guttebarn ble alltid ansett i den antikke verden som en spesiell velsignelse, siden familien ble opprettholdt i å være. En jente gikk inn i en annen familie.
Parallelle Kommentarer …
Og
וַיַּ֥עַן (måte·ya·’en)
Konjunktiv waw | Verb – Qal – Rad ufullkomne – tredje person maskuline entall
Strong’ s Hebrew 6030: for Å svare, svare
אִיּ֗וֹב (‘î·yō·wḇ)
Substantiv – riktig – maskulin entall
Strong’ s Hebrew 347: Job — en patriark
sa:
וַיֹּאמַֽר׃ (måte·yō·mar)
Konjunktiv waw | Verb – Qal – Rad ufullkomne – tredje person maskuline entall
Strong ‘ s Hebrew 559: For å uttale, si
Jobb Sa
Jobb Sa
Jobb 3:2 NIV
Jobb 3:2 NLT
Jobb 3:2 ESV
Jobb 3:2 NASB
Jobb 3: 2 KJV
Jobb 3:2 BibleApps.com
Job 3: 2 Biblia Paralela
Job 3:2 Kinesisk Bibel
Job 3:2 fransk Bibel
Job 3:2 Clyx Sitater
Ot Poesi: Job 3:2 Job svarte: (Jb)