Laser mikrodisseksjon (LM) har blitt mye demokratisert i løpet av de siste femten årene. Instrumenter har utviklet seg til å tilby kraftigere og effektive lasere, samt nye muligheter for prøveinnsamling og forberedelse. Teknologiske utviklinger har også fokusert på post-microdissection analyse evner, åpne opp undersøkelser i alle disipliner av eksperimentell og klinisk biologi, takket være bruk av nye high-throughput metoder for genom analyse, inkludert RNAseq og proteomikk, nå globalt kjent som microgenomics, dvs. analyse av biomolekyler på cellenivå. Til tross for de fremskrittene disse raskt utviklende metodene har tillatt, forblir arbeidsflyten for prøvetaking og innsamling av LM et kritisk skritt for å sikre prøveintegritet når det gjelder histologi (nøyaktig celleidentifikasjon) og biokjemi (pålitelige analyser av biomolekyler). I denne gjennomgangen beskriver vi prøvebehandlingen samt styrken og begrensningsfaktorene TIL LM anvendt på det spesifikke valget av en eller flere celler av interesse fra et heterogent vev. Vi vil se hvordan den siste utviklingen i protokoller og metoder har gjort LM til et kraftig og noen ganger viktig verktøy for genomiske og proteomiske analyser av små mengder biomolekyler ekstrahert fra få celler isolert fra et komplekst vev, i deres fysiologiske sammenheng, og dermed tilby nye muligheter for å forstå grunnleggende fysiologiske og/eller pato-fysiologiske prosesser.