IC 35-41-3-2
bruk av makt for å beskytte person eller eiendom
Sec.2. (a) en person er berettiget til å bruke rimelig makt mot en annen person for å beskytte personen eller en tredje person fra hva personen med rimelighet mener å være overhengende bruk av ulovlig makt. Imidlertid er en person:
(1) berettiget til å bruke dødelig kraft; og
(2) har ikke plikt til å trekke seg tilbake;
hvis personen med rimelighet mener at denne kraften er nødvendig for å forhindre alvorlig personskade på personen eller en tredje person eller provisjon av en tvungen forbrytelse. Ingen person i denne stat skal settes i rettslig fare av noe slag for å beskytte personen eller en tredje person med rimelige midler som er nødvendige.
(b) en person:
(1) er berettiget til å bruke rimelig makt, inkludert dødelig makt, mot en annen person; og
(2) har ikke plikt til å trekke seg tilbake;
hvis personen med rimelighet mener at kraften er nødvendig for å forhindre eller avslutte den andre personens ulovlige oppføring av eller angrep på personens bolig, innskrenkning eller okkuperte motorkjøretøy.
(c) med hensyn til eiendom annet enn en bolig, curtilage, eller en okkupert motorkjøretøy, en person er berettiget til å bruke rimelig makt mot en annen person hvis personen med rimelighet mener at kraften er nødvendig for å umiddelbart hindre eller avslutte den andre personens overtredelse på eller kriminell innblanding i eiendom lovlig i personens besittelse, lovlig i besittelse av et medlem av personens nærmeste familie, eller tilhører en person hvis eiendom personen har myndighet til å beskytte. Men en person:
(1) er berettiget til å bruke dødelig kraft; og
(2) har ikke plikt til å trekke seg tilbake;
bare hvis den kraften er berettiget i henhold til punkt (a).
(d) en person er berettiget til å bruke rimelig makt, inkludert dødelig makt, mot en annen person og har ikke plikt til å trekke seg tilbake hvis personen med rimelighet mener at kraften er nødvendig for å hindre eller stoppe den andre personen fra å kapre, forsøke å kapre, eller på annen måte gripe eller forsøke å gripe ulovlig kontroll over et fly i flukt. I forbindelse med dette underavsnittet anses et luftfartøy å være i flukt mens luftfartøyet er:
(1) på bakken i Indiana:
(A) etter at flyets dører er stengt for start; og
(B) til flyet tar av;
(2) i luftrommet over Indiana; eller
(3) på bakken i Indiana:
(A) etter at flyet lander; og
(B) før dørene til flyet åpnes etter landing.
(e) Til tross for underavsnittene (a), (b) og (c), er en person ikke berettiget til å bruke makt hvis:
(1) personen begår eller rømmer etter at en forbrytelse er begått;
(2) personen provoserer ulovlig handling av en annen person med hensikt å forårsake personskade på den andre personen; eller
(3) personen har inngått kamp med en annen person eller er den første aggressoren, med mindre personen trekker seg fra møtet og kommuniserer til den andre personen hensikten å gjøre det og den andre personen likevel fortsetter eller truer med å fortsette ulovlig handling.
(f) Til Tross for underavsnitt (d), er en person ikke berettiget til å bruke makt dersom personen:
(1) begår eller rømmer etter å ha begått en forbrytelse;
(2) provoserer ulovlig handling av en annen person, med hensikt å forårsake personskade på den andre personen; eller
(3) fortsetter å bekjempe en annen person etter at den andre personen trekker seg fra møtet og kommuniserer den andre personens hensikt å stoppe kapring,
forsøker å kapre, eller på annen måte gripe eller forsøke å gripe ulovlig kontroll over et fly i flukt.
som tilføyd Av Apostlenes Gjerninger 1976, P. L. 148, SEK.1. Endret Ved Apg 1977, Pl 340, SEK. 8; Apg 1979, Pl 297, SEK. 1; Pl 59-2002, SEK. 1; Pl 189-2006, SEK.1.
IC 35-41-3-3
bruk av makt knyttet til arrestasjon eller flukt
Sec.3. (a) en annen person enn en rettshåndhevelse offiser er berettiget i å bruke rimelig makt mot en annen person til å gjennomføre en arrestasjon eller hindre den andre personens flukt hvis:
(1) en forbrytelse er begått; og
(2) det er sannsynlig grunn til å tro at den andre personen begått at forbrytelse.
en slik person er imidlertid ikke berettiget til å bruke dødelig makt, med mindre denne kraften er berettiget i henhold til avsnitt 2 i dette kapittel.
(b) en rettshåndhevelse offiser er berettiget i å bruke rimelig makt dersom offiseren rimelig mener at kraften er nødvendig for å gjennomføre en lovlig arrestasjon. Imidlertid er en offiser berettiget til å bruke dødelig makt bare hvis offiseren:
(1) har sannsynlig grunn til å tro at den dødelige kraften er nødvendig:
(A) for å hindre at det blir begått en tvungen forbrytelse; eller
(B) å gjennomføre en arrestasjon av en person som offiseren har sannsynlig grunn til å tro utgjør en trussel om alvorlig personskade på offiseren eller en tredje person; og
(2) har gitt en advarsel, hvis mulig, til personen mot hvem den dødelige kraften skal brukes.
(c) en rettshåndhevelse offiser gjør en arrestasjon under en ugyldig warrant er berettiget i å bruke makt som om warrant var gyldig, med mindre offiseren vet at warrant er ugyldig.
(d) en rettshåndhevelse offiser som har en arrestert person i varetekt er berettiget i å bruke samme kraft for å hindre rømning av den arresterte personen fra varetekt at offiseren ville være berettiget i å bruke hvis offiseren ble arrestere den personen. Imidlertid er en offiser berettiget til å bruke dødelig makt bare hvis offiseren:
(1) har sannsynlig grunn til å tro at dødelig makt er nødvendig for å hindre flukt fra varetekt av en person som offiseren har sannsynlig grunn til å tro utgjør en trussel om alvorlig personskade til offiseren eller en tredje person; og
(2) har gitt en advarsel, hvis mulig, til den personen mot hvem den dødelige kraften skal brukes.
(e) en vakt eller annen tjenestemann i et straffeanlegg eller en politimann er berettiget til å bruke rimelig kraft, inkludert dødelig kraft, dersom offiseren har sannsynlig grunn til å tro at kraften er nødvendig for å hindre rømning av en person som er fengslet i straffeanlegget.
(f) Uavhengig ledd (b), (d), eller (e), en rettshåndhevelse offiser som er en saksøkt i en straffeforfølgelse har samme rett som en person som ikke er en rettshåndhevelse offiser å hevde selvforsvar under IC 35-41-3-2.
som tilføyd Av Apostlenes Gjerninger 1976, P. L. 148, SEK.1. Endret Ved Apostlenes Gjerninger 1977, P.L. 340, SEK.9; Apostlenes Gjerninger 1979, P. L. 297, SEK.2; P. L. 245-1993, SEK.1.