LAHANODOLMADES-GRESK KÅL RULLER

Lahanodolamdes (uttales: LA-ha-no-dol-ma-thes) er den greske versjonen av kål ruller. Ris og malt kjøtt få flavored med sesongens urter, innpakket i myknet kål blader og forsiktig kokt i væske til de smelter i munnen anbud. Kålruller er en enkel mat som er laget i forskjellige kulturer over Hele Europa og Midtøsten. Vår familie oppskrift på greske lahanodolmades kommer fra Vår Yiayia Maria, en kvinne som ikke lenger er med oss, men hvis arv gjennomsyrer vårt liv og eksistens hver dag.

Yiayia Maria er farmor til mannen min. Hun ble født På Øya Thassos I Hellas, en gang rundt 1912. Som den eldste av to døtre til foreldrene, flyttet familien til Tyrkia da hun var veldig ung for å finne arbeid og et bedre liv enn deres lille landsby På Thassos kunne gi. Dette var en ekstremt følsom tid i historien for Å bo I Tyrkia, Da Kristne ble sett på som en trussel mot integriteten til en moderne tyrkisk nasjonalstat. Ved århundreskiftet var Det en gang fjerntliggende Osmanske riket smuldrende i kantene, plaget av opprør blant Kristne fag i nord. Det som ble av all denne spenningen var systematisk eliminering Av Kristne fra Den Osmanske regionen fra årene 1914-1922. (Les denne artikkelen for å lære mer om denne mørke tiden i verdenshistorien). Trusselen For yiayia marias familie ble til stede i januar 1917 da et dekret ble sendt fra den tyrkiske regjeringen for deportasjon Av Grekere fra Det Større Samsun-distriktet, noe som gjorde det klart at det ikke skulle bli noen angrep på noe folk eller eiendom. Dette dekretet ble imidlertid ikke henrettet som beordret, og i stedet ble greske menn tatt med i arbeidsleirer, kvinner og barn ble angrepet, og landsbyer ble plyndret.

På dette tidspunktet forlot Marias far Gregori sin kone og barn for å unngå å bli tatt inn i en arbeidsleir og for å prøve å finne håp om et nytt liv for sin familie i Amerika. Kort tid etter at mannen hennes dro, Ble Marias mor voldtatt og begynte å frykte for familiens overlevelse. Maria lillesøster ble veldig syk til det punktet at deres mor måtte gjøre utrolig vanskelig beslutning om å forlate sine barn med Kokkino Stavro, Røde Kors, i håp om at deres liv ville bli bevart, og at hun ville være i stand til å gjenopprette dem når hun kunne gi dem et bedre liv. Sykepleierne ønsket jentene velkommen med et bad – et varmt måltid og en varm seng-Maria følte seg så takknemlig. Men hennes takknemlighet ble møtt med dyp smerte og forvirring da hun våknet neste dag for å finne ut at hennes mor hadde forlatt. Ting ble enda verre For Maria når Bare et par dager senere, hennes lillesøster bukket under for hennes sykdom og døde ved siden av henne i sengen midt på natten.

Maria ble foreldreløs hos Røde Kors til de sendte ut en kunngjøring for familier som hadde blitt spredt og separert for å komme og kreve sine foreldreløse slektninger. Hun ble hevdet av en onkel som tok henne til å leve med sin familie, men hun ble ikke behandlet godt der og forlot den familien så snart hun var i stand til å finne en jobb. Hun jobbet For En Kyria (en velstående kvinne) som var gift med en lege. Hun jobbet som hushjelp og husholderske for dette paret, men dro så snart hun kunne fordi hun ble mishandlet av kvinnens ektemann (vi tror at hun gjentatte ganger ble seksuelt misbrukt av ham).

En fattig jente uten medgift å tilby, Maria giftet seg med en fattig Mann Som heter Lazaro i en alder av 17. Hun fortsatte å ha 7 barn, å miste en av hennes døtre til sykdom i en alder av 3. Hennes Mann Lazaro var ikke en god ektemann eller far. Familien var ekstremt dårlig – så mye at barna ville ofte snike spoonfuls av suppe fra naboens kjøkken fordi de var så sulten. Hennes mann Lazaro døde ung (vi er ikke sikre på hvordan), og forlot henne for å heve sine 6 gjenværende barn alene. Hennes mor Koula hadde gjenforent med sin mann Gregori I Amerika og hadde fått kontakt med Maria gjennom hennes slektninger I Hellas. Hun ville regelmessig sende penger til Hellas hjelpe datteren Maria, men når hun fant ut At Marias mann var død, begynte hun å søke etter en måte å bringe Henne til Amerika.

Marias far Gregori pleide å regelmessig gå i gatene I Roseville, California og plukke opp søppel (han kunne ikke stå «søppelbøtter» som han ville kalle dem). En dag mens han plukket opp søppel i nabolaget, løp han inn i en mann som gjorde det samme. Hans navn Var Demo Karadimon, en annen innvandrer Fra Hellas, som jobbet på jernbanen og bodde i nærheten. De to mennene slo den av, og som de ble kjent med hverandre mer, Gregori og hans kone Koula slutt snakket Med Demo om utsiktene til ham å ta i sin datter Maria og hennes barn Fra Hellas. Demo hadde aldri giftet seg og fant dette som en mulighet til å ha en familie, så han remodeled sitt hjem På Ash Street, bygge et tillegg for å gjøre plass til sin snart å være kone og hennes barn. Maria tok bare sine tre yngste barn med Henne Til Amerika, da hennes eldste barn var uavhengige nok til å sørge for seg selv og faktisk valgte å bli I Hellas.

En Gang I Amerika hadde Maria og hennes barn ting de aldri hadde kjent, nemlig en ektemann og far som elsket dem, brydde seg om dem og sørget for dem. Marias barn vokste opp, giftet seg og fikk egne barn. Demo Og Maria ble Papou & Yiayia (bestefar & bestemor) – å være besteforeldre brakte dem så mye glede. Papou Demo gikk bort da mannen min var bare noen få år gammel, men mannen min hadde et veldig dypt forhold til Hans Yiayia Maria. Han vokste opp med å kjenne Sin Yiayia som en elsker av rosa blomster,Saftig fruktgummi ,Kentucky Fried Chicken (som hun kalte» Kontouko»), Og tv-showet Perry Mason. Hennes matlaging var enkel og beskjeden, akkurat som henne. Hun var mest kjent for sine lahanodolmades. Hun spiste kål så ofte at huset hennes stort sett alltid luktet som kokt kål.

gjennom min hubby liv, Hans Yiayia Maria ville fortelle ham «μήν αφήσεις ξένο να μίνει στό σπίτι μου ποτές» (aldri la en fremmed bor i mitt hjem). Disse ordene var forvirrende for hans barnslige sinn, men han ville tilfredsstille Sin Yiayias utholdenhet ved å love henne at han aldri ville la det skje. Som De begge ble eldre Og Yiayia Maria helse var avtagende, hun ville fortsatt trygle ham om å aldri la en fremmed bor i hennes hjem. I desember 2001 tok Yiayia Maria sitt siste åndedrag. Min hubby visste umiddelbart at han måtte oppfylle løftet han hadde gjort til Sin Yiayia. Han solgte sin housee og kjøpte Yiayia Maria hjem fra hennes tre barn som hadde arvet det da hun gikk bort. Strukturelt sett ble hjemmet fordømt. Mannen min begynte å rive huset for hånd for å re-bygge den. Da vi møttes, han var i midten Av re-bygningen Yiayia hus. Da vi giftet huset var fortsatt under bygging, så jeg begynte å jobbe med mannen min på hva som til slutt skulle bli vårt hjem.

når jeg sitter her og skriver dette innlegget og husker Yiayia Marias liv, finner jeg det vanskelig å sette ord på hvor spesielt dette hjemmet er for Oss. Dette hjemmet var så mye mer Enn et ly Til Yiayia, det var hennes ark. Dette hjemmet representerte hennes frelse fra det smertelig vanskelige livet hun hadde i Tyrkia og Hellas. Dette hjemmet er der hun fikk muligheten til å finne glede i enkle gleder som vokser en hage full av rosa blomster og tygge På Saftig frukt tyggegummi til hennes hjerte innhold. Denne kvinnens utholdenhet gjennom enorme tap og lidelse møtt Med Papou Demos generøsitet og medfølelse er årsakene til at min hubby og hans familie er her i dag. Historien om denne innvandrerkvinnen er intrikat sammenflettet i historien om livet vårt.

Deling Av Yiayia Marias historie og hennes oppskrift på lahanodolmades er dypt meningsfylt i denne tiden i vår verden. Jorden er oversvømt av krigsflyktninger og innvandrere som risikerer livet for håp om en ny begynnelse. Med politisk uro her i USA og i utlandet fortsetter situasjonen å vokse enda vanskeligere. Mens det ikke er noen enkel løsning på denne nåværende krisen, er den enkleste handlingen vi alle kan ta, å elske betingelsesløst. Agape (fra gresk αγάπη) er det dypeste uttrykk for kjærlighet; det er helt uselvisk, aldri forventer noe i retur. I denne dypt urolige tiden, kan vi velge å empati, å elske våre medmennesker uten krav, og å bare tjene hverandre med agape på alle måter vi kan.

mine andre matbloggervenner og jeg deler innvandrermathistorier som et forsøk på å dyrke empati midt i denne stadig vanskeligere tiden i vår verden-her er en liste over noen av de andre #immigrantfoodstories som deles:

Fix Feast Flair | Kale& Karamell | HonestlyYUM | Spis Dette Diktet | Min Kjære Sitron Timian

Flytende Kjøkken | Året I Mat | Brooklyn Supper | Smak Kjærlighet Og Næring

Vredens Pannekaker | Idiotsikker Stue | Næret Kjøkken / Farmette