Figur 1: Pumpe Flytende Slutten
Væske flyttes av en sentrifugalpumpe gjennom bruk av sentrifugalkraften. Væske tas inn i midten av pumpehjulet gjennom innløpsforbindelsen. De fleste sentrifugalpumper foretrekker et positivt innløpstrykk for å forhindre kavitasjon (mangel på nok positivt innløpstrykk for å forhindre væskefordampning). Denne væsken blir så fanget av skovlene på pumpehjulet når den spinner. Denne rotasjonen av væsken mekanisk av skovlene «kaster» væsken til utsiden av pumpehjulet og mot utløpsporten til væskeenden av pumpen. Denne mekaniske bevegelsen av væsken skaper utløpstrykket til pumpen. Variabler som innløp væsketilførselstrykk, impeller diameter, motor hestekrefter og lukket ansikt versus åpent ansikt alle effekt flyten og trykket av pumpen. Hver av disse variablene kan manipuleres for å oppnå ønsket strømning og / eller trykk.
Figur 2: Pump Magnetic Drive
en magnetisk drivpumpe bruker et balansert magnetfelt for å skape rotasjon av væskehjulet. I motsetning til en tradisjonell sentrifugalpumpe som har en direkte drivforbindelse mellom pumpehjul og motor, eliminerer en mag – drivpumpe den direkte drivmekanismen og erstatter den med et magnetfelt. Et ytre magnetisk klokkehus er montert på enden av pumpeakselen. Denne ytre klokken er justert på utsiden av bakhuset. Pumpehjulet er koblet til en mindre magnetmontering og kjører på en intern aksel og bushing-enhet. (De flytende endedelene er alle isolert i væskehodet på pumpen uten behov for en mekanisk tetning.) Den mindre magnetenheten er montert i midten av magnetfeltet til det ytre klokkehuset. Selv om disse to magnetaggregatene er adskilt av en væskebarriere, er magnetfeltene justert. Når pumpemotoren er startet, begynner det ytre klokkehuset å rotere. Når den ytre klokken roterer, påvirker det roterende magnetfeltet den indre impellermagneten. Når de to magneter begynner å vende sammen, begynner pumpehjulet å snu og forskyve væske.