| Utgiver | Minoritetsrettighetsgruppe Internasjonal |
| Publiseringsdato | Mai 2018 |
| Cite as | Minority Rights Group International, World Directory Of Minorities and Indigenous Peoples-Peru: Aymara, Mai 2018, tilgjengelig på: https://www.refworld.org/docid/49749ccbc.html |
| Ansvarsfraskrivelse | DETTE er ikke EN UNHCR-publikasjon. UNHCR er ikke ansvarlig for, og støtter heller ikke nødvendigvis, DETS innhold. Eventuelle synspunkter som uttrykkes, er utelukkende forfatterens eller utgiverens synspunkter, og gjenspeiler ikke NØDVENDIGVIS SYNSPUNKTENE TIL UNHCR, Fn eller Dets Medlemsland. |
Profil
aymarabestanden er estimert til mellom 500 000 og 600 000. Flertallet bor i små byer, landsbyer og landlige samfunn og er primært småbønder som også kan jobbe andre steder som dagarbeidere for en del av året. Mens på landsbygda de fleste menn snakker spansk, mange kvinner, som sjelden har anledning til å reise til byen, kan være enspråklige I Aymara. Språk og kjole er sett på som viktig i å bevare tradisjonell kultur. Quechua-konseptet av pachakuti, en vending over verden/tid (pacha), har muligheten for en tid da den pre-koloniale orden, for tiden under jorden, kommer tilbake (kuti) til makten. Denne troen er en kilde til inspirasjon for Både quechua og aymara urfolksorganisasjoner. De Fleste Av Perus Aymara bor i Den sørlige andesregionen Puno. Deres livsstil er på mange måter lik Quechua, men de har lidd mindre I Senderos hender.
Historisk kontekst
Aymara ble erobret i midten av femtende århundre og innlemmet I Inka-riket. Under spansk kolonistyre ble Mange Aymaraer utnyttet som en kilde til arbeidskraft på gårder, gruver og i spanske husholdninger. Aymara begynte å gjøre opprør mot spansk kolonistyre i 1780 og fortsatte å gjøre det til peruansk uavhengighet ble erklært i 1821.
aymara kvinner har blitt aktive i shantytown organisasjoner; det er også lokale radioprogrammer regissert av kvinner. Disse er primært rettet mot innvandrere og diskuterer temaer som terrorisme, vold i hjemmet og økonomisk diskriminering, og advarer om salg av usikre prevensjonsmidler og landbruksgjødsel. I 2001 vant En Aymara-kvinne Fra Puno, Paulina Arpasi, et sete i kongressvalget, og ble dermed Den Første kvinnelige urfolkslederen i Den Peruanske Kongressen.
Aktuelle saker
Mange Aymara avviser tospråklig utdanning, protesterer behovet for en bedre utdanning i spansk for å utvikle seg og å konfrontere rasismen i det Vanlige Peruanske samfunnet. Mange foretrekker sine barn snakket spansk i stedet for sitt morsmål, og det har vært høyrøstet debatter blant lokale Frivillige Organisasjoner og urfolk intellektuelle om problemet.
Instituto Nacional De Desarrollo de los Pueblos Andinos, Amazupunicas y Afro-Peruanos (INDEPA) Er en flerkulturell statlig institusjon som inkluderer aymara representanter. Det har imidlertid ikke vært mulig å foreta noen større lovgivende eller konstitusjonelle endringer. Kollektive landrettigheter er fortsatt et stort krav fra urfolksorganisasjoner i Peru, men det er ikke gjort noen grunnleggende revisjoner av den nyliberale politikken som Ble innført under Fujimoris regime. Disse inkluderer fjerning av inalienability og udelelighet av urfolk kommunale land, med langsom eller liten fremgang på land tittel krav, pluss en samlet pro-extractive industries holdning.
et sentralt tema for aymara-folket er Den alvorlig forurensede Tilstanden Titicacasjøen, som strekker seg over Grensen Til Bolivia. Avløpsvann fra nabobyer og tettsteder går ubehandlet, og studier har vist at vannet og fisken er forurenset med høye nivåer av kvikksølv, kadmium, sink og kobber.
i juli 2017 konkluderte en rettssak mot 18 aymara samfunnsledere med at anklager ble droppet mot Alle unntatt Walter Aduviri, som ble dømt til 7 års fengsel og en massiv bot. I utgangspunktet ble hundre aktivister undersøkt, etter deres deltakelse i 2011′ Aymarazo ‘ protester mot Santa Ana sølvgruve, eid av Den Kanadiske Bear Creek Mining corporation. Protestene var om truet miljøskade og vannforurensning, Samt aymara-fellesskapets mangel på gratis, forutgående og informert samtykke. Regjeringen kansellert kontrakten, fører til en langvarig voldgift krav fra selskapet. De første anklagene mot samfunnslederne – med setninger på opptil 28 år i fengsel-understreket likevel regjeringens pro-utvinningsstilling.
Oppdatert Mai 2018