Visjon I Motivasjon
I November 2004 Så Ukrainere På at de offisielle resultatene av deres presidentvalg kom inn. Til ingen overraskelse annonserte Den Sentrale Valgkommisjonen At Viktor Janukovitsj, kandidat for etableringen og Russlands foretrukne valg, hadde vunnet med et smalt flertall Over opposisjonskandidaten Viktor Jusjtsjenko. Selv om uavhengige meningsmålinger hadde vist Jusjtsjenko å være favoritt til å vinne, var Det aldri noen alvorlig tvil om At Janukovitsj ville bli den offisielle vinneren. I de tretten årene Etter uavhengigheten fra Sovjetunionen hadde Ukrainas demokratiske institusjoner blitt svært korrupte og valgfusk ble ansett som mer eller mindre vanlig. Til tross for denne presedensen er de fleste eksperter enige om at presidentvalget i 2004 var » de mest skitne valgene som ble holdt siden Ukrainas proklamerte uavhengighet i 1991. Forfalskninger skjedde med» kynisk åpenhet » og opposisjonsfigurer ble truet, fengslet og trakassert, Og Jusjtsjenko selv ble dramatisk forgiftet under kampanjen. Hva gjør dette valget verre? Som en civic nyhetsbrev si det, valget mellom Pro-Europa Jusjtsjenko og Pro-Russland Janukovitsj, representerte intet mindre » enn et valg om Hvorvidt Ukraina vil slå til demokrati og en aktiv politisk og økonomisk utvikling som vil lede landet tilbake Den Europeiske familien av nasjoner, Eller Om Ukraina vil slå til autoritært styre og Eurasisk samarbeid.»Kort sagt, Ukrainas politiske fremtid var på linjen .
Yulia Tymoshenko, Oransje Revolusjon-Kreditt: Anatoly Medzyk / Getty Images
neste morgen, jusjtsjenko trassig annonsert at opposisjonen ikke ville akseptere CEC resultat og oppfordret sine støttespillere til å møte På Kyiv hovedtorget, Maidan. Opposisjonsaktivister Fra borgergruppen Pora hadde begynt å pitche telt på Jomfruen klokken 2: 30 om morgenen, etter å ha innsett at regimet hadde presset videre med massiv svindel. Regimet hadde forutsett et slikt tilbakeslag og beskyttet cec-hovedkvarteret med to linjer med heavy metal-gjerde og et 300-sterkt swat-team utstyrt med opprørsutstyr, militære kjøretøy og to vannkanoner. Til alle kamper forberedte alle seg på en kamp. I stedet, en ikke-voldelig protest av tusenvis av ukrainske borgere sprawled over Jomfru og ned Kyiv hovedvei. Demonstrantene var ikke, som regimet fryktet, en mobb som ba om blod, men » vanlige, fredelige mennesker fra ulike bakgrunner som hadde risikert sin sikkerhet for å forsvare enkle idealer om anstendighet og rettferdighet som lett ble forstått over hele verden.»Deres enhet, besluttsomhet og strategiske innsikt, fødte Den Oransje Revolusjonen og veltet det falske valget.
Korrupsjonshistorie
I 1994 Ble Leonid Kutsjma Ukrainas andre post-Sovjetiske president. Under Kuchmas regime var korrupsjonen stor og politisk frihet og ytringsfrihet erodert, noe som gjorde Ham til et mål for nasjonal og internasjonal kritikk. Ved Den Oransje Revolusjonen var Ukraina dypt korrupt, Med Transparency Internationals Korrupsjonsindeks For 2004 som rangerte Ukraina på en dyster 128, under Venezuela på 120, Russland på 95, Iran på 88 og Syria på 73. Regimet var dypt oligarkisk, langt mer enn Russlands. Oligarkene hadde nære forbindelser Med President Leonid Kutsjma, hadde store partifraksjoner i parlamentet, eide medieimperier, dro nytte av omfattende statlige privilegier, og kontrollerte mange viktige embetsmenn, inkludert medlemmer av rettshåndhevelse. Dessverre ble denne korrupsjonen matchet med undertrykkelse. Selv om grunnloven fra 1996 garanterte ytringsfrihet og ytringsfrihet, viste En Rapport Fra Freedom House i 2004 at regjeringen » ofte krenket disse rettighetene gjennom direkte og veldokumentert innblanding i medieinnhold.»Landsdekkende fjernsyn var eid enten av staten eller pro-regime-oligarkene, noe som medførte at opposisjonsfigurer fikk liten mediedekning og ofte utsatt for ubalansert rapportering. Aktivister og journalister som var åpent kritiske til regimet eller rapporterte om korrupsjon, møtte uforholdsmessig trakassering og vold. Mordet på den uavhengige journalisten Georgiy Gongadze i 2000, der troverdige bevis impliserte Kutsjma, utløste massedemonstrasjoner mot regimet. På samme måte dokumenterte Moderne Pora-nyhetsbrev forfølgelsen av uavhengige Frivillige Organisasjoner gjennom taktikk inkludert: informasjonsblokader om resultatene AV ngo-overvåking, diskreditering AV NGO-aktiviteter og bruk av makt, og til og med vold, mot NGO og civic movement aktivister.
Sammenstøt i Kiev, Ukraina. Hendelsene den 18. februar 2014
til tross for sin evne til korrupsjon og undertrykkelse, var den ukrainske regjeringen verken stabil eller forent, og dens iboende sårbarheter bidro til nederlaget i Den Oransje Revolusjonen. I motsetning til den forente opposisjonen var regimet så fokusert på å kjempe mot hverandre som opposisjonen, noe som gjorde dem for splittet til å lykkes med å samarbeide. Siden Kuchmas presidentmakt var mer begrenset enn han ønsket, hadde hans praksis vært å utvide den ved å fungere som en arbiter. I dette var han vellykket, men det betydde at statsmakten ikke ble konsolidert; både oligarker og rettshåndhevelsesorganer så på hverandre. Stadig denne splitt og hersk politikk fungerte mindre og mindre. Regimet kom for å støtte en stadig krympende coterie av oligarker og brutaliseringen av tjenestemenn, ministre og politikere skapt fiender innen statsapparatet, så vel som blant den politiske og forretningsmessige eliten.
Opposisjonens Mål Og Målsettinger
opposisjonen som kom sammen På Maidan var en mangfoldig gruppe av opposisjonspolitikere og vanlige folk fra Hele Ukraina, men i stor grad fra vest og sentrum av landet. De ble forent av en vilje til å velte de stjålne valgene og sende en endelig melding om at folket ikke lenger var villige til å tolerere det gamle regimets vanlige svindel. Alle, med en journalists ord, «hadde det samme målet i tankene – å vise regjeringen at den ikke lenger kunne diktere dem.»Hensikten med å oppfylle dette målet var tydelig selv før telt dukket opp På Maidan. En Pora studentaktivist oppsummerte bestemt humør: «Vi kommer ikke til å legge oss ned og akseptere falske resultater som har skjedd de siste tretten årene siden uavhengigheten. Vi ønsker demokrati og å ha liv der vi ikke er kontrollert av innfall av kriminelle. Folk reiser seg denne gangen.»
for å kunne bestride falske resultater, opposisjonen søkt å delegitimere Janukovitsj og føre en politikk med bevisst ikke-samarbeid med regimet som støttet ham. Fra begynnelsen var strategisk ikke-vold en topp prioritet. Pora, som tok en ledende rolle i protestene, hadde blitt sterkt påvirket Av Gene Sharps bok Fra Diktatur Til Demokrati, og andre vellykkede ikke-voldelige samfunnsgrupper som Otpor I Serbia og Kmara! I Georgia. Pora ønsket å forstyrre regimet fredelig, med mål om å etablere en annen teltby utenfor det ukrainske Parlamentet (Rada), blokkere andre regjeringsbygninger og forhindre avtroppende president Kutsjma fra å forlate sin dacha eller hytte på landet. Den strategiske bruken av teknologi-forbedret deres evne til å forstyrre. Opposisjonen, og Spesielt Pora, var » flink til å bruke ny teknologi som dens for det meste unge og velutdannede medlemmer utnyttet faglig og fantasifullt.»Å være betydelig mer effektiv på å bruke internett enn regimet, opposisjonen raskt etablert et effektivt informasjonsnettverk, som var viktig fordi regimet-kontrollerte alle, men en av de store tv-stasjoner. I tillegg til enkel informasjonsdeling satiriserte opposisjonen effektivt regimet med vitser, tegneserier, videoer, fotografier og sanger.»Mens Pora og de andre delegitimerte regimet med satire, gjorde Jusjtsjenko det ved symbolsk å avlegge presidentembetets ed. «Vi trodde at vi måtte sende et signal til samfunnet og velgerne at erklæringen av resultatene i Favør Av Janukovitsj var falsk», jusjtsjenko senere forklart. «Det var ennå ikke så mange mennesker På Maidan, og vi måtte demonstrere for millioner av mennesker at vi hadde nok styrke, kraft og tro til å gjøre alt for å velte forfalskningen og vinne valg rettferdig.»
Euromaiden I Kiev, 19 februar 2014. Fagforeningenes Hus i brann. Det ble angivelig satt i brann
av politiet, da det var hovedkvarteret til demonstranter.
Å Opprettholde teltbyen På Maidan, spesielt ettersom demonstranter svulmet til hundretusener, var også kritisk for suksess. For å gjøre dette, alle nivåer av den ukrainske opposisjonen koordinert og samarbeidet med hverandre. Små og mellomstore bedrifter, så vel som rikere borgere, sørget for kontinuerlige forsyninger av mat, telt og klær til demonstrantene, mens ulike student -, ungdoms-og sivilsamfunnsgrupper samarbeidet med hverandre for å hjelpe til med den praktiske logistikken for å mate og huse demonstrantene. For eksempel gikk aktivister dør til dør og spurte om familier kunne tilby overnatting og deretter, ved hjelp av mobiltelefoner og datamaskiner, samlet de databaser over tilgjengelige steder for å huse folk. I teltbyen ble det raskt utviklet en rutine rundt demonstrasjonene for å gjøre dem jevnere og mer effektive. En tidlig frokost tilberedt i feltkjøkken ble etterfulgt av en felles Katolsk Og Ortodoks masse. En nestleder Fra Vårt Ukraina, jusjtsjenko-støttende valgblokk, vil ofte være den første personen til å adressere folkemengdene med et sammendrag av hendelser over natten og en agenda for dagen, med andre politikere som vises senere. Ukrainske musikere, ofte blant de mest kjente og populære, ga daglige konserter. Utenlandske politikere og musikere vil også ta til scenen reist I Maidan å tilby sin støtte.
Lederskap
den symbolske lederen av opposisjonen var deres presidentkandidat, Viktor Jusjtsjenko. Det ville imidlertid være feil å foreslå At Jusjtsjenko var den eneste lederen Av Den Oransje Revolusjonen. Selv om det utvilsomt er populært, viste Jusjtsjenko seg ikke sterkt lederskap. I stedet eksisterte det en arbeidsdeling mellom de forskjellige elementene i opposisjonen, hvor hver av dem tok ansvar for en distinkt lederrolle som kumulativt gjorde revolusjonen til en suksess.
Selv Om Jusjtsjenko ikke var en kraftfull eller kommanderende leder, var Han en naturlig figur rundt som den tidligere fragmenterte opposisjonen kunne forene. Økonomiske reformer kombinert med pensjon og lønnsutbetalinger under hans periode som statsminister gjorde ham lett til En Av De mest populære politikerne i Ukraina. Under Oransjerevolusjonen, han ansatt en mer behersket og pragmatisk rolle basert på å ta den moralsk-politiske høy bakken. Selv om hans behersket stil mente det var noen «klissete øyeblikk» når revolusjonen syntes å være i fare for å miste damp, det viste seg lurt i ettertid. Jusjtsjenko var oppmerksom på at de enorme tallene På Maidan betydde at hans egne støttespillere hadde fått med seg » hundretusener av andre demonstranter som var mer opptatt av trusselen mot demokratiet generelt.»
En politimann angrepet av demonstranter under sammenstøt I Kiev, Ukraina. Hendelser i februar 18,
Med Pora i kjernen, Tjente Ukrainas ungdom som ledere som drev revolusjonen fremover. De var de effektive fortroppene Til Den Oransje Revolusjonen, hvis innsats var uunnværlig for å sette opp Og drive den enorme Maidan-leiren, sørge for beboernes velvære og distribuere klær, mat og varmt ly fra kyiv-lokalbefolkningen. Utenfor Maidan var Pora først og fremst ansvarlig for å koordinere gateprotester, blokader av statlige administrasjonssteder og en andre teltleir nær Rada. Nøkkelen Til Poras suksess var Deres effektive organisasjonsevne og grundige forberedelser. Pora, skjønt bevisst ikke-hierarkisk, ble strengt organisert under protestene. Teltet byen vedtatt den organisatoriske strukturen i den ukrainske Kosakkene: en samlet «kommandant», etterfulgt av flere sotnyky ansvarlig for en gruppe på hundre desyatnycky, som deretter var ansvarlig for ti personer, og så videre. Når Det gjelder forberedelse, Hadde Pora tatt konkrete skritt for å trene og utvikle sine menneskelige ressurser i god tid før valget. Dette inkluderte å utvide sitt frivillige nettverk, organisere treningsleirer om ikke-voldelig håndtering av konfliktsituasjoner, og utarbeide komplementære håndbøker om emner som «Hvordan Informere Offentligheten», «Rettigheter Under Arrest», «Brudd På Valglov» og «Intern Kommunikasjon og Koordinering av Tiltak.»
Mens Jusjtsjenko fungerte som et symbol og Pora som en fortropp, mange andre tok viktige og unike lederroller under protestene. For eksempel, Yurii Lutsenko ble Maidan er » politisk DJ.»Lutsenkos ungdom og energi ble supplert med hans stumpe og positive taler og sans for humor, som spredte følelser av fortvilelse i mengden. Yulia Tymoshenko også kvalt følelser av fortvilelse, og fungerte som en av revolusjonens viktigste ledere. Hun var leder av sin egen betydelige opposisjonsblokk. Hennes firebrand taler og lidenskapelig veltalenhet På Maidan » trollbundet publikum og gitt en fengende supplement Til Jusjtsjenko er mer behersket stil.»Som leder var hun den fremste rabble-rouser som oppfordret folkemengder til å gripe makten, men avgjørende var hun forberedt på å sikkerhetskopiere sin utslett stil med gjerninger. Da demonstranter omringet presidentens administrasjon, gikk hun med på å gå inn for å møte regimets representanter. Etter å ha «konfrontert dyret i sin egen hule», Oppsto Tymoshenko, strålende og triumferende, til en enorm hurrarop fra mengden. Ved en annen anledning nærmet hun seg linjen av svartkledde innenriksdepartementets tropper som omringet Maidan og festet en oransje rose til en av deres store grå skjold.
Budskap Og Publikum
drivkraften bak Den Oransje Revolusjonen var at det ukrainske folket ikke lenger var villige til å tolerere status quo av politisk korrupsjon, undertrykkelse og rutinemessig undergraving av den demokratiske prosessen. Dette ble uttrykt flere ganger av de vanlige demonstranter På Maidan. I ordene til en:
jeg var tenåring Da Ukraina ble uavhengig og vi alle håpet det ville være en stor fremtid. Vi ble skuffet og myndighetene lurte oss og prøvde å lure oss. Vi holdt stille og kanskje de trodde vi ville alltid holde stille. De tok feil. Vi vil ikke ha et land styrt av banditter. Vi ønsker et normalt land hvor vi kan jobbe og vi kan være fri og ha en regjering som jobber for oss.
det var ikke bare en følelse av at ting ikke kunne forbli som de var, men at behovet for et virkelig rettferdig og ansvarlig system hadde vært lang forfallen. På Maidan fortalte Jusjtsjenko publikum: «jeg er enda mer overbevist enn før at det vi gjør i denne iskalde kulden nå burde ha blitt gjort i 1991 . Fordi denne verden ikke alltid er rettferdig, må du alltid betale en pris. Kanskje i dag betaler vi for det faktum at tretten år siden dette ikke ble gjort.»Pora innkapslet denne følelsen. Ordet «Pora» oversetter direkte til «det er (høy) tid» og organisasjonens logo var en klokke i ellevte time.
enhet av demonstrantene ble demonstrert av chants Og slagord Av Maidan, som inkluderte, «vi er sammen» og » sammen er vi mange.»Opposisjonen gikk ikke glipp av muligheten til å sammenligne sitt budskap om åpenhet og rettssikkerhet mot Janukovitsj velkjente rulleblad ,» og utnyttet den til å symbolisere den generelle korrupsjonen av regimet som helhet.»Sammen understreket de behovet for å sette Ukraina på en ny bane og symboliserte dette gjennom fargen oransje. Oransje var en farge «fri for tidligere politiske konnotasjoner som rødt For Kommunistene, det blå og gule av flagget, som ville frata etniske Russere, og de røde og svarte fargene til ukrainsk nasjonalisme.»
Euromaidan I Kiev, 19 februar 2014. Fagforeningenes Hus i brann. Det ble angivelig satt
i brann av politimenn som det var et demonstranters hovedkvarter.
denne oransjebelastede, forente og besluttsomme protesten viste ingen tegn til å trekke seg tilbake eller invitere undertrykkelse gjennom vold, noe som forverret splittelsen i regimet, med flere og flere individer som hoppet av til opposisjonen hver dag. Snart anerkjente tre Av Ukrainas største byer, noen regionale myndigheter, samt hær-og politienheter, Jusjtsjenko som president. Hæren og etterretningsoffiserer montert scenen På Maidan å erklære » de ville nekte ordre om å angripe fredelige demonstranter.»Kutsjma og hans nærmeste medarbeidere ble gjort smertelig oppmerksomme på at en vesentlig del av sikkerhetstjenestene og den militære etterretningen nå var ute av deres kontroll, noe som effektivt avskaffet trusselen om et samordnet voldelig tilslag. Fire dager etter at teltene gikk opp På Maidan, begynte regimet å miste sin enhet, så vel som sin nerve. På ukrainske tv-stasjoner, ansatte gjorde opprør i enestående tall, nekter å fortsette å lyve på vegne av regimet. Utenfor Ukraina hoppet 150 ukrainske diplomater over fra sin egen regjering og utstedte en uttalelse: «Vi kan ikke tie og observere en situasjon som kan skape tvil Om Ukrainas demokratiske utvikling og ødelegge innsatsen i mange år for å returnere landet vårt til Europa.»
Suksess
Både pro-demokrati, vest-sentrert opposisjon og Pro-Russland, øst-sentrert regime gjennomført oppsøkende og samarbeid med sine respektive partnere og beskyttere. På opposisjonssiden mottok Pro-Oransje Frivillige Organisasjoner og tenketanker finansiering og hjelp fra grupper som Freedom House, National Democratic Institute Og Open Society Foundation, samt flere vestlige regjeringer. Under protestene selv ga de Amerikanske og Europeiske regjeringene viktig diplomatisk støtte ved å gjøre det klart i offisielle uttalelser at de ikke ville akseptere resultatet av falske valg. Denne transatlantiske konsensus viste seg enda mer avgjørende når en offisiell eu-delegasjon, Med Amerikansk støtte, vellykket gjennomført dialog med regimet og et kompromiss ‘pakke’ inkludert en ny avrenning valget ble foreslått i en rekke rundebordsdiskusjoner. En avrenning ble til slutt avholdt 26.desember. Jusjtsjenko vant, Og Tymosjenko ble statsminister.
Jusjtsjenko tok eden av kontoret i januar 2005 og ville tjene i 5 år. Deres oppdrag en suksess, Pora valgkamp offisielt stengt samme måned. Deretter, en rekke organisasjoner forankret I Pora ble etablert, inkludert Pora politisk parti. «Felles for dem alle er en bekymring for den langsiktige utviklingen av demokrati I Ukraina.»Dessverre, og til tross for de høye håp Om Den Oransje Revolusjonen, jusjtsjenko formannskapet var å bevise en skuffelse. Demokratiske normer forbedret seg litt, men stabilitet og velstand stagnerte. Ukrainas tidligere voksende økonomi ville være blant de hardest rammet av lavkonjunkturen i 2008, forverret av dårlig lederskap og langvarig korrupsjon. Jusjtsjenko-Tymoshenko-alliansen viste seg ustabil og ga raskt vei til infighting. Jusjtsjenko var enormt upopulær da han avsluttet sin periode i 2010. Enda verre er det at hans forsøk på å undergrave Tymosjenko, beskrevet av en nær rådgiver som grenser til «paranoiac», ble sett av mange observatører som å ha hjulpet Den Gamle «skurken» I Den Oransje Revolusjonen, Janukovitsj, med å vinne presidentskapet i 2010, etter å ha slått Tymosjenko med mindre enn fire prosent.
Det kan da virke Som Den Oransje Revolusjonen mislyktes, men dette er ikke tilfelle. Den Oransje Revolusjonen skiftet ukrainske samfunnet. Siden 2004 Er Folket I Ukraina ikke lenger villig til å akseptere antidemokratisk og korrupt russisk stil patrimonialisme. Ukrainere, spesielt de unge, har en påviselig preferanse for » ekte demokrati, men grovt og tommel, til det mer overfladisk stabile eksempelet på autoritær kapitalisme ved siden av.»Janukovitsjs innsats for å gjenopplive russisk stil autoritarisme endte med at han ble kastet under masseprotestene i 2013. De første utløserne for Den Oransje Revolusjonen og Euromaidan-Revolusjonen i 2013 er forskjellige, den tidligere var valgfusk og sistnevnte en internasjonal pivot fra Europa Til Russland, men begge ble understreket av samtaler for å forsvare rettighetene og demokratiske fremtiden for Ukrainians.As En Euromaidan-leder sa det, sistnevnte protester » viste At Oransje Revolusjonen ikke var et engangs eventyr, Men En funksjon Av Ukraina.»Ukrainere vil ikke lenger vente på sidelinjen rakket ned på av skuffelse, men i stedet flom i gatene og kreve demokrati.
Lær Mer
Nyheter Og Analyse
Bøker
- Bezverkha, Anastasia. Ukrainas Oransje Revolusjon: en krønike I PORA nyhetsbrev. PORA, 2005
- Krushelnycky, Askold. En Oransje Revolusjon En Personlig Reise gjennom ukrainsk Historie. London: Secker & Warburg, 2006. s. 283
- Wilson, Andrew. Ukrainas Oransje Revolusjon. New Haven, Conn. ; London: Yale University Press, 2005
- Å Revolusjon I Oransje: Opprinnelsen Til Ukrainas Demokratiske Gjennombrudd, redigert Av Anders Å & Michael McFaul, Carnegie Endowment For International Peace, 2006.
Videoer