Bakgrunn: det er ikke noe universelt akseptert instrument som kan brukes til å evaluere endringer i selvrapportert fysisk funksjon for personer med ben, ankel og fot muskuloskeletale lidelser. Målet med denne studien var å utvikle et instrument for å møte dette behovet: Foot And Ankle Ability Measure (FAAM). I tillegg ble denne studien designet for å gi gyldighetsbevis for tolkning AV FAAM-score.
Metoder: endelig elementreduksjon ble fullført ved hjelp av elementresponsteori med 1027 fag. Validitetsbevis ble gitt av 164 personer som var forventet å forandre seg og 79 personer som var forventet å forbli stabile. Disse fagene ble gitt FAAM og SF-36 for å fullføre ved to anledninger 4 uker fra hverandre.
Resultater: den endelige versjonen av FAAM består av 21-item activities of daily living (ADL) og 8-item Sports subscales, som sammen produserte informasjon på tvers av spektrumets evne. Validitetsbevis ble gitt for testinnhold, intern struktur, skårestabilitet og respons. Test retest reliability var henholdsvis 0,89 og 0,87 FOR adl og Sports subscales. Den minimale påviselige endringen basert på et 95% konfidensintervall var henholdsvis +/-5,7 og +/–12,3 poeng for adl-og Sportsabonnementene. Toveis gjentatte tiltak ANOVA og ROC analyse fant BÅDE ADL og Sport subscales var responsive til endringer i status (p < 0.05). De minimale klinisk viktige forskjellene var henholdsvis 8 og 9 poeng for adl og sportsabonnementer. Guyatt responsive index og ROC analyse fant ADL subscale var mer responsive enn generelle tiltak av fysisk funksjon mens Sport subscale var ikke. ADL-og Sport-delskalaene viste sterke forhold TIL sf-36 fysisk funksjon-delskalaen (r = 0,84, 0,78) og fysisk komponentsammendrag (r = 0,78, 0,80) og svake forhold TIL sf-36 mental funksjon-delskalaen (r = 0,18, 0,11) og mental komponentsammendrag (r = 0,05, -0,02).
Konklusjoner: FAAM ER et pålitelig, responsivt og gyldig mål for fysisk funksjon for personer med et bredt spekter av muskuloskeletale lidelser i underben, fot og ankel.