Vestibulært System: Veier og Reflekser (Seksjon 2, Kapittel 11) Neuroscience Online: En Elektronisk Lærebok For Nevrovitenskap / Institutt For Nevrobiologi og Anatomi-University Of Texas Medical School At Houston

11.1 Oversikt Over Stigende Og Synkende Veier

de første ordens vestibulære afferentene har sine cellekropper i vestibulær (Scarpa) ganglion, som finnes i den distale enden av den indre hørbare meatusen. Axonene deres beveger seg i den vestibulære delen av VIIIth kranialnerven gjennom den indre hørbare meatusen og går inn i hjernestammen ved krysset mellom pons og medulla hvor IVth ventrikel er den bredeste. De fleste av disse afferentene projiserer til en av de fire nærliggende vestibulære kjernene i rostral medulla og caudal pons. Noen av de vestibulære afferentene går direkte til cerebellum gjennom den dårligere cerebellar peduncle. Cerebellum koordinerer bevegelsene som opprettholder balanse. Det er mange forbindelser mellom cerebellum og vestibulære kjerner.

Figur 11.1 viser et sammendrag av disse stigende og synkende vestibulære veiene. Ved å trykke på» play » – knappen, vises de fire vestibulære kjernene i omriss. Merk at medial og dårligere kjerner er vanligvis sett sammen i rostral medulla. De laterale og overlegne kjernene er mindre og ses i pons. De stigende traktene er vist i blått. Disse oppstår fra de overlegne og mediale kjernene og stiger opp i MEDIALE langsgående fasciculus (MLF) til de okkulomotoriske kjernene (III, IV, VI).Den laterale vestibulospinalkanalen er vist i grønt. Den faller ned ipsilateralt til sakral ledningen. Den mediale vestibulospinalkanalen er vist i rødt. Den går ned bilateralt I MLF til thoraxnivå. Cerebellar afferentene er ikke vist i denne oppsummeringen, men disse kommer fra medial og dårligere vestibulære kjerner.

1. ordens vestibulære afferenter oppstår I Scarpas ganglion, som ligger i den distale delen av den indre hørbare meatusen. Axonene beveger seg i den vestibulære delen Av VIIIth kranialnerven og går inn i hjernestammen ved pontomedullary-krysset.

det er fire 2. ordens vestibulære kjerner: de dårligere, mediale, laterale (Deiter ‘ s) og overlegne vestibulære kjerner. Alle fire kjerner er funnet under gulvet i fjerde ventrikkel i medulla og pons, lateral til sulcus limitans. Hovedprojeksjonene fra disse kjernene er til ryggmargen (kontrollerende hode og kroppsposisjon), til de tre ekstraokulære motorkjernene (III, IV, VI, kontrollerende øyebevegelser), til thalamus (VPI, som til slutt når cortex og bevisst oppfatning av bevegelse og tyngdekraft) og til cerebellum (koordinerende postural justeringer).

de viktigste synkende kanalene er den laterale vestibulospinalkanalen fra den laterale vestibulære kjernen og den mediale vestibulospinalkanalen fra den mediale vestibulære kjernen. Den laterale vestibulære kanalen starter i den laterale vestibulære kjernen og senker lengden på ryggmargen på samme side. Denne veien hjelper oss å gå oppreist. Den mediale vestibulære kanalen starter i den mediale vestibulære kjernen og strekker seg bilateralt gjennom mid-thoracic nivåer av ryggmargen I MLF. Denne kanalen påvirker hodebevegelser og bidrar til å integrere hode-og øyebevegelser. I sammendraget, husk at den laterale vestibulo-spinalkanalen er ipsilateral og lang; den mediale vestibulo-spinalkanalen er bilateral, men kortere.

de viktigste stigende kanalene er fra de overlegne og mediale vestibulære kjernene til de ekstraokulære musklene gjennom MEDIAL longitudinal fasciculus (MLF).

11.2 Vestibulære Forbindelser Til De Oculomotoriske Kjernene

Figur 11.2 viser detaljer om vestibulære fibre som stiger opp I MLF til de okkulomotoriske kjernene. Andreordens afferenter oppstår i de mediale og overlegne vestibulære kjernene. Forbindelser FRA MLF til abducens, trochlear og okkulomotoriske kjerner kan ses. Disse forbindelsene koordinerer øyebevegelser som svar på hodebevegelser. Detaljer om denne koordinasjonen for horisontale øyebevegelser er utdypet i avsnittet om vestibulær struktur og funksjon (Se Figur 10.2).

Figur 11.3 viser kontroversielle detaljer om den stigende vestibulære banen som gir opphav til den bevisste oppfatningen. Afferenter fra primært den overlegne vestibulære kjernen stiger opp til thalamus (ventral posterior intermediate nucleus) sannsynligvis i lateral lemniscus eller i retikulær formasjon ved SIDEN AV MLF. De primære kortikale mottaksområdene for vestibulærsystemet er mer diffuse enn for andre sensoriske systemer, og det er noen tvil om deres plasseringer. De fleste tror at det er et kortikalt vestibulært område i parietalloben nær hvor intraparietal sulcus møter postcentral gyrus. Dette ville være nær det somatiske området av hodet, noe som gir mening for følelsen av svimmelhet. Andre mener det er et område av vestibular cortex anterior til primær auditiv cortex. (Se Figur 13.3) denne banen er bilateral.

11.3 Vestibulo-cerebellar Tilkoblinger

Figur 11.4 viser detaljer om vestibulo-cerebellar tilkoblinger. Noen vestibulære afferenter går direkte til cerebellum gjennom den dårligere cerebellar peduncle. De fleste 1. ordens afferenter synapser i de mediale og dårligere vestibulære kjernene og stiger deretter opp til cerebellum i den dårligere cerebellar peduncle. De fleste av disse afferentene innerverer den flokkulonodulære knuten. Mange sammenkoblinger finnes mellom vestibulære kjerner og cerebellum, som koordinerer postural justeringer.

11.4 Lateral Og Medial Vestibulospinal Tract

Figur 11.5 viser detaljer om lateral vestibulospinal tract. Som navnet antyder, oppstår denne kanalen i den laterale vestibulære kjernen. Kanalen går ned gjennom den dårligere vestibulære kjernen, noe som gir denne kjernen sitt» salt og pepper » utseende. Under medulla faller den laterale vestibulospinalkanalen i den fremre hvite saken ned hele lengden av ryggmargen. Denne kanalen modulerer postural justeringer av bevegelser. For eksempel er årsaken til at vi forskyver etter spinning på grunn av overflødig aktivitet i lateral vestibulospinal-kanalen.

Figur 11.6 viser detaljer om den mediale vestibulospinalkanalen. Som navnet antyder, starter denne kanalen i den mediale vestibulære kjernen. Det er en bilateral kanal. Den faller ikke lavere enn midten av thoracic ledningen. Den formidler hodeposisjonen ved å kontrollere musklene i nakken og skulderen

Test Dine Kunnskaper