Cerebral hyperperfusjonssyndrom

Cerebral hyperperfusjonssyndrom er en sjelden komplikasjon sett etter behandling av langvarig alvorlig karotidstenose ved endarterektomi eller karotidarterie stenting. Det antas å være et resultat av svikt i normal cerebral blodstrøm autoregulering.

Epidemiologi

Klinisk presentasjon

Presentasjon skjer vanligvis innen den første uken etter operasjonen, men Er rapportert opp til en måned etter operasjonen 1. Selv om det er et variert klinisk spektrum, inkluderer vanlige trekk 1,4:

  • ipsilateral hodepine
  • hypertensjon
  • beslag
  • ipsilateral intrakraniell blødning og tilhørende fokale nevrologiske underskudd

Patologi

den patofysiologiske mekanismen er ukjent, men antas å være sekundær til økt cerebral blodstrøm (CBF) fra tap av cerebral autoregulering 1,2. Hyperperfusjon er definert SOM CBF > 100% over preoperativ baseline, men pasienter er rapportert å være symptomatiske med økninger på 20-40% 1,4.

et lignende syndrom kan også utvikles etter andre prosedyrer, som angioplastikk for mca-stenose (ipsilateralt syndrom) 5 eller reparasjon av aortastenose (bilateralt syndrom) 6.

radiografiske trekk

CT

Trekk er konsistente med cerebralt ødem og / eller intracerebral blødning ipsilateral til siden av halspulsåren prosedyre 4,7. Det cerebrale ødemet er klassisk av det hvite stoffet og er hypodense, diffus, og kan eller ikke ha assosiert mass effect 4,7. Intracerebrale blødninger er hyperdense og kan enten være petechial eller stor i morfologi 4,7.

CT-perfusjon

karakteristiske ipsilaterale egenskaper:

  • ØKT CBF, per definisjon > 100% økning sammenlignet med preoperative verdier 4,8
  • økt CBV 8
  • forkortet mtt 8
  • forkortet TTP / Tmax 8
MR

mr viser de samme ipsilaterale egenskapene SOM CT og ligner ofte PRES 4:

  • T1: diffus hypointense i berørte områder 3,4
  • T1 C+ (Gd): ofte er ingen forbedring sett 4, selv om leptomeningeal forbedring er rapportert 3
  • T2 / FLAIR: diffus hyperintense i berørte områder 3,4
  • DWI: vanligvis normalt 4

Blødningsområder har varierende MR-signalegenskaper avhengig av alder (se aldrende blod PÅ MR).

Behandling og prognose

Ledelsen bør fokusere på forebygging, med særlig vekt på blodtrykksstyring 7,9. Men hvis hyperfusjonssyndrom manifesterer seg, har antihypertensive medisiner som labetalol og klonidin vært nyttige, og antiepileptiske medisiner kan gi symptomatisk lindring til de med anfall 9.

You might also like

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.