Innledning: den kliniske diagnosen av tørre øyne er bekreftet av en egnet test av tåreproduksjon og teknikken som vanligvis brukes i Dag for Å Diagnostisere Tørre Øyne, ER SCHIRMER ‘ S Test (st). SELV OM ST er lett å utføre, gir det variable resultater, dårlig reproduserbarhet og lav følsomhet for å oppdage tørre øyne. En annen test, tear break up time (TBUT) brukes til å vurdere stabiliteten av tårer som hvis unormal kan også føre til symptomatisk tørre øyne. Vi presenterer resultatene av begge disse testene og en ny test, som viser større følsomhet enn ST ved å oppdage vandig tårefeil. Fluorescein menisk tid (fmt) er en ny test utviklet i forbindelse med en av forfatterne (CL) Og Institutt For Oftalmologi Ved Universitetssykehuset I Wales. FMT er et mål på hastigheten der en fluorescerende tåre menisk dannes ved hjelp av 2% natriumfluorescein, et stoppeklokke og egnet belysning med en slitelampe.
Metode: en åpen kontrollert studie med 62 pasienter og 51 kontroller ble utført for å sammenligne ST, FMT og TBUTS evne til å oppdage tørre øyne hos en gruppe pasienter diagnostisert med revmatoid artritt og symptomatiske tørre øyne i en minimumsperiode på 6 måneder. En egen kontrollgruppe på 15 personer ble testet ved tre separate anledninger for å vurdere reproduserbarheten AV FMT-testen.
Resultater: Alle tre testene viste en statistisk signifikant forskjell mellom pasient-og kontrollpopulasjoner; Mann-Whitney p < 0,001. Det var en sammenheng mellom høyre og venstre øye for alle tre testene i kontrollgruppen (ST r (2) = 0,77, FMT r (2) = 0,98, TBUT r (2) = 0,94). Denne korrelasjonen ble markert redusert for FMT og TBUT i pasientpopulasjonen og var i tråd med at symptomene på den ene siden var verre i en andel av pasientene (FMT r(2) = 0,52, TBUT r(2) = 0,54, ST r(2) = 0,75). En korrelasjon med alder ble også observert for alle de tre testene i kontrollgruppen (ST r(2) = 0,74, FMT r(2)= 0,92, TBUT r(2) = 0,51), men ikke i pasientpopulasjonen (ST r(2) = 0,06, FMT r(2) = 0,18, TBUT r(2) = 0,03). En signifikant korrelasjon ble observert mellom ST og FMT i både kontrollen (ST vs FMT r(2) = 0,65) og pasientpopulasjonen (ST vs FMT r(2) = 0,44). DET var ingen verdi større enn 200 sekunder for FMT registrert i kontrollgruppen. Ved å bruke denne verdien for å definere en unormal FMT, hadde 85% av pasientene (72% av øynene testet) et unormalt resultat. Dette var i motsetning til 35% av pasientene (26% av øynene testet) med unormale resultater oppdaget AV ST. Ved BRUK AV ANOVA og Studentens parrede t-test var det ingen signifikante forskjeller mellom de tre settene med verdier registrert serielt over 3 måneder for å vurdere reproduserbarheten AV FMT. Gjennomsnittlig standardfeil for gjennomsnittet var 2,72% og gjennomsnittlig sameffektiv av variasjon 4,07%.
Konklusjon: vår studie antyder At FMT er en mer sensitiv test med god reproduserbarhet sammenlignet Med Schirmer-testen. FMT korrelerer MED ST og antyder at begge testene måler vandig tårefeil. FMT er derfor et bedre alternativ TIL ST som for tiden brukes til å teste vandig tåremangel.