Få mennesker som levde gjennom hendelser som Den Japanske bombingen av Pearl Harbor den 7. desember 1941 eller terrorangrepene mot Amerika den 11. September 2001 ville nekte at de umiddelbart anerkjente disse hendelsene som betydningsfulle – poeng hvor historien plutselig tok en venstresving og uventet ledet av en annen vei. Ikke alle hendelser er gjenkjennelig som betydningsfulle i øyeblikket de oppstår, derimot; noen ganger deres historiske betydning er bare tydelig i ettertid, etter passering av mange år.
ingen forventet, for eksempel, at når en 18 år gammel maskinverksted arbeider clutching en battered gitar gikk inn på Kontoret Til Memphis Recording Service i løpet av sommeren 1953 og betalt for å spille inn seg selv utfører et par sanger (tilsynelatende som en gave til sin mor), Elvis Presley var på vei til å bli en ruvende figur I Amerikansk populærmusikk og et nasjonalt ikon. Heller ikke skjønte noen at da en 18 år gammel gutt nylig kom tilbake fra En stintkjøring Røde Kors ambulanser i etterkrigstidens Frankrike kom seg til Kansas City i 1919 og tok en $50 / måned jobb tegning landbruksutstyr annonser For Pesmen-Rubin Commercial Art Studio, Hadde Walt Disney tatt sitt første skritt mot å grunnlegge et multi-million dollar underholdning imperium.
på samme måte, i sportens verden, ble 2 juni 1925 ikke anerkjent som en betydelig dato før mange år senere. Det var den dagen Da En unggutt Fra Columbia University, Lou Gehrig, overtok første base plikter For New York Yankees, holder posisjonen for de neste fjorten årene og tar fatt på En Hall Of Fame karriere som så ham spille i en forbløffende 2130 kamper på rad-en strek som endte bare når en dødelig sykdom (amyotrofisk lateral sklerose) så erodert Gehrig fysiske ferdigheter som han ikke lenger kunne utføre på feltet. (Gehrig døde to år senere, og amyotrofisk lateral sklerose, ELLER ALS, er nå kjent som » Lou Gehrigs sykdom.»)
Når den datoen kom til å bli anerkjent som noe betydelig, ble det også midtpunktet i en baseballlegende-Gehrig fikk sin store pause bare fordi Wally Pipp, Yankees ‘ vanlige første baseman siden 1915, satt ut et spill med hodepine:
Det var lang tid mellom hodepine. Wally Pipp hadde den første. Hodet hans var summende da han rapporterte Til Yankee Stadium 2. juni 1925.
«jeg kan ikke spille i dag, Klem,» den store første baseman fortalte Miller Huggins, mite manager.
«Ta en aspirin, Wally,» Sa Klem. «Jeg lar den gutten Gehrig fylle inn for deg mens du hviler.»
det var sikkert litt av en hvile. Ikke Før 2. Mai 1939, var Navnet På Lou Gehrig noensinne ut Av En Yankee line-up.
(Teknisk Gehrig strek begynte en dag tidligere da han gikk inn i et spill som en klype-hitter, men 2 juni 1925 markerte begynnelsen på sin tid Som Yankees ‘ første baseman.)
pipp-Gehrig-legenden er en advarsel for tidene: i disse dager ble baseballspillere angivelig laget av sterner ting og spilt gjennom skader og smerter; en veteran ville ikke våge å tigge sin manager for en fridag med mindre han hadde et bein poking gjennom huden hans. Men legenden har det, wally Pipp tillot en mindre sykdom som hodepine for å holde ham ute av et spill, og som et resultat mistet han sin startjobb til en rookie, fikk aldri den tilbake, og ble handlet bort på slutten av sesongen. Hvis Bare Pipp hadde blitt laget av det sterner ting, hvem vet hva som kunne ha skjedd? Kanskje han ville ha holdt sin jobb, Gehrig ville ha sluttet eller blitt handlet, og navnet Wally Pipp kan nå bli husket som noe mer enn svaret på et trivia spørsmål.
som jeg lenge har vært en ivrig fan av baseballhistorie, ble min interesse for gehrig-legenden pikket da jeg leste en ny bok om Babe Ruth og kom over en passasje som foreslo at den aksepterte Pipp-Gehrig-historien var feil:
Ta Wally Pipp. I dag huskes han som et trivia spørsmål: fyren erstattet I 1925 Av Lou Gehrig, som deretter fortsatte å spille en bemerkelsesverdig 2,130-spill på rad. Enda verre er myten som omgir fortellingen – At Pipp, «mannen i skyggen», som Times en gang kalte ham, ikke spilte den dagen fordi han hadde hodepine, en historie som dukket opp 14 år etter den faktiske hendelsen. Nei, Pipp spilte ikke den dagen fordi Han led av hodepine-prøv en brukket hodeskalle, den dvelende effekten av en batting-praksis fra hardkastende Yankee rookie Charlie Caldwell, bedre kjent i senere år som Princeton Universitys fotballtrener.
Hmm, jeg tenkte for Meg selv, hvis Det var sant At Wally Pipp ga vei Til Lou Gehrig fordi skallen hans hadde blitt brutt av en batting praksis banen, og dette var den første jeg hadde hørt om det til tross for å ha vært en hengiven baseball fan i 35 år, dette hørtes ut som den slags historie å skrive om.
det første trinnet i prosessen med å skrive en slik artikkel forsøkte å bekrefte hva jeg nettopp hadde lest, så jeg plukket opp en annen baseballbok, en som nedtegnet 100 år Med New York Yankee historie, og vendte gjennom den for å se hva den hadde å si om hendelsene i 1925:
2. juni gikk inn for å ta batting praksis mot et prospekt ut Av Princeton heter Charlie Caldwell. Prøver å imponere, Caldwell var å kaste hardt. En villfaren banen traff Pipp på templet.
han gikk ned og ble der. Den semiconscious første baseman ble hustled til sykehuset, hvor han bodde de neste to ukene.
Da Han kom tilbake, Hadde Yankees en ny første baseman. Huggins brukte Pipps skade til å gjøre et trekk han hadde tenkt på i flere uker. Sesongen var over, og det var på tide å eksperimentere. Han fortalte Lou Gehrig, «Du er min nye første baseman.»Gehrig, som hadde spilt sparsomt så langt, inkludert en klype-hit-ytelse dagen før, tok over ved første base 2.juni . Han ville ikke gi avkall på stedet i 13 år.
Så langt, så bra-to forskjellige kilder sa det samme. Men jeg visste av lang erfaring at det alltid er best å bekrefte historisk informasjon funnet i sekundære kilder ved å henvise til samtidig dokumentasjon når det er mulig, så jeg søkte utgaver Av The New York Times fra 1925 for å finne en original artikkel om Pipps beaning. Jeg oppdaget snart at kildene sitert ovenfor var feil: Wally Pipp led sin batting practice injury den 2. juli (ikke 2. juni) 1925, en hel måned etter at Han hadde blitt erstattet ved første base Av Lou Gehrig, som New York Times rapporterte den 3. juli 1925:
Lider av hjernerystelse i hjernen som følge av å bli rammet av en pitched ball i batting praksis På Yankee Stadium i går ettermiddag, wally Pipp, Yankees veteran first baseman, hvilte komfortabelt På St. Vincent’ S Hospital i går kveld. Det ble sagt tidlig i morges at spilleren ville leve.
hans tilstand ble beskrevet som alvorlig, men han var bevisst og klartenkt. Et Røntgenbilde ble tatt tidlig på kvelden, men det ble sagt på sykehuset at det ikke forventes noen rapport fra dette til i morges.
Pipp tok sin vanlige tur i batting praksis da Charley Caldwell, den tidligere Princeton-stjernen, skutt over en rask ball som fløy høyt og innvendig. Ballen traff Pipp, en venstrehendt batsman, over høyre øre. Han falt i hans spor og ble ført til klubbhuset, hvor trener Al Woods og klubb leger jobbet over ham.
Pipp gjenvant bevisstheten i løpet av få minutter, men kort tid etter ble Han igjen ufølsom. Han led av voldsom kvalme, men det var ingen blødning fra hodet, som I Tilfelle Av Ray Chapman, Cleveland shortstop, som ble dødelig skadet da en pitched ball slo ham på Polo Grounds i midten av sommeren 1920.
etter å ha jobbet over den skadde Yankee, legene beordret ham fjernet Til St. Vincent Sykehus, samme institusjon Der Babe Ruth var en pasient denne Våren. Pipp gjenopprettet raskt etter ankomst til sykehuset, men led av smerte og sjokk. Et opiat ble administrert i går kveld, og han falt i en rolig søvn.
etter kirurgenes mening hadde Pipp en smal flukt fra skjebnen som overtok Chapman for fem år siden. Den strålende Indiske shortstop ble truffet i hodet av En ball kastet Av Carl Mays, da En Yankee pitcher. Chapman mistet ikke bevisstheten umiddelbart, men gikk av banen hjulpet av lagkamerater. I klubbhuset kollapset han, ble operert sent den kvelden og døde tidlig neste morgen på St. Lawrence Hospital. Chapman ble truffet på venstre side av hodet, forårsaker en deprimert brudd, et brudd i sinus og en blodpropp i hjernen.
vel, så mye for det. Men jeg måtte fortsatt vurdere muligheten for At Selv Om Pipp ikke led av effekten av en fastball i hodet da Han ga vei Til Lou Gehrig, kunne han fortsatt ha hatt hodepine som holdt ham på benken den dagen. Selv om forfatteren av Babe Ruth-boken sitert ovenfor var feil om Hvorfor Pipp ble tatt ut Av Yankee-oppstillingen, reiste han et godt poeng ved å merke seg at hodepinehistorien ikke kom til overflaten før 14 år senere (antagelig i en 1939-artikkel om slutten Av Gehrigs strek). Jeg bekreftet at Den første omtalen Av Pipps hodepine den 2. juni 1925 ikke ble vist I New York Times til 1941, i en artikkel om Lou Gehrigs død.
et langt gap mellom forekomst og første rapportering av en hendelse er et av kjennetegnene til urban legendry, ofte en indikator på at noen gjorde opp en fiktiv historie lenge etter det faktum, så ikke-omtale Av Pipps hodepine til 14 år senere hevet et rødt flagg. Selvfølgelig ville vi ikke nødvendigvis forvente å se en slik historie dukke opp i pressen med en gang, siden ingen visste I 1925 at Gehrig skulle sette en rekord for påfølgende spill; flere år gikk før Gehrig strek ble bemerkelsesverdig til det punktet at journalister ville ha begynt å grave rundt for bakgrunn på sin opprinnelse. Han utryddet den forrige rekorden på 1.307 sammenhengende spill som ble spilt i 1933, og newpapers sporet hans strek minst så langt tilbake som 1930, så hvorfor oppsto ikke hodepinehistorien i pressen tidligere enn 1939, året Gehrigs strek endelig stoppet?
mens jeg forsket på dette elementet, kom jeg over en spennende uttalelse på slutten av en fortelling av denne historien i En new York Times-artikkel Om Gehrigs død:
En merkelig liten hendelse ga Gehrig sin start og en enda fremmed sykdom, en nesten helt ukjent for en robust idrettsutøver, tok den til slutt. Columbia Lous rekke sammenhengende spill begynte, uskyldig nok, da Sen Miller Huggins sendte ham opp til bat For Peewee Wanninger 1. juni 1925. Husky 22 – åringen ble raskt utpekt.
Huggins var imponert over Måten Gehrig hadde levert, men ifølge fortellingen som er fortalt, hadde han ingen anelse om å bruke ham som en første baseman. Yankees hadde en stjerne på den første sekken i disse dager, Wally Pipp. Men Pipp var plaget med hyppige hodepine.
den 2. juni ble han plaget av smerter i hodet.
» Har noen en aspirintablett?»spurte Pipp.
Huggins overhørte Ham, og på en ren anelse bestemte han seg for å bruke «barnet» – Gehrig – ved første base. Han forlot aldri line-up igjen til sin frivillige avgang fjorten år senere. Kanskje den historien ikke er kuttet fra hele kluten. Gehrig har benektet det, Men Pipp insisterer like heftig at det er sant.
de siste setningene indikerer at det var noen tvil om ektheten av «hodepine» forklaringen så langt tilbake som 1941, og At Pipp og Gehrig hadde gjort motstridende uttalelser om sin sannhet. Det siste punktet ville ha en tendens til å støtte historien som sant: Pipp hadde tilsynelatende ingen grunn til å bekrefte en historie som var litt pinlig for ham (dvs., mens Gehrig tilsynelatende hadde motiv for å nekte det (det vil si at Han ville bli sett på som en spiller som tjente sin startplass gjennom hardt arbeid og superlative ferdigheter, ikke fordi Han skjedde å være på rett sted når noen andre kom ned med en mindre sykdom). Likevel var det ikke mye å gå på.
Litt mer graving avslørte kilden til forvirringen som tok i senere forfattere: en artikkel fra 1953 Der Wally Pipp selv misremembered sekvensen av hendelser rundt hans skade og hans erstatning Av Gehrig:
historien har vokst til å bli et akseptert faktum. Den 2. juni 1925 nådde Wally Pipp, den vanlige Yankee first baseman, inn i skapet sitt og tok ut en aspirinflaske – så legenden ville få alle til å tro.
«Hva er i veien, Wally?»spurte den observante Miller Huggins, Yankee-lederen.
» jeg har hodepine, Klem, » svarte Pipp.
«Anta at du tar dagen av,» foreslo Klem. «Jeg skal bruke den store gutten, Gehrig, ved første base i dag.»
Fjorten år Og 2130 kamper på rad senere, Kalte Lou Gehrig det en karriere etter å ha satt en utholdenhetsrekord som lover å trosse alle utfordrere. Pipp aldri tilbake til Yankee line-up igjen etter å ha nådd for at aspirin flaske. Men gjorde han noen gang nå for det?
«Det er en veldig herlig og romantisk historie,» chucked Pipp den andre dagen. «Jeg innser at det har vokst til å bli akseptert som sannheten. Men det er bare ikke riktig. Jeg skal ikke nekte for at jeg hadde hodepine den dagen. Jeg hadde en som var en pip. Ha, ha. Og jeg prøver ikke å lage et ordspill heller. Her er hva som faktisk skjedde.
» jeg tok batting praksis den dagen, og fyren som pitching for oss var En stor, sterk gutt Fra Princeton, Charlie Caldwell. Han er Nå Princeton fotballtrener og en kanskje vellykket en, jeg kan legge til. Charlie plystret en inn, og på en eller annen måte kunne jeg bare ikke dukke. Ballen slo meg her på templet. Ned gikk jeg og jeg var mye for langt borte for å plage å nå for noen aspirinflasker.
«Nei, sir. De kjørte meg til sykehuset. Det er morsomt hvordan du husker små ting, relativt ubetydelige småbiter. Da jeg ble trillet inn i rommet, sykepleieren bemerket, ‘ Hva er dette-en annen baseball mann? Ring Lardner, baseballforfatteren, var i samme rom i går. Nå har vi en baseballspiller som tar sin plass.’
» jeg var på sykehuset i to solide uker. Da jeg kom tilbake Til Yankees, slo Gehrig ballen som gal og Huggins ville vært en komplett dope for å gi meg jobben min tilbake. Han var ikke en dop. Så han gjorde det ikke. Ikke Bare Var Gehrig en bedre ballspiller enn jeg var, men han var 22 og jeg var 32. Det var så enkelt som det. Men vær så snill, ikke tro på den aspirinhistorien. Det er bare ikke sant.»
Det er vanskelig å forklare hvordan en mann som hevdet å huske selv «ubetydelige småbiter» kunne blande opp så viktige milepæler i livet som å miste sin startjobb med New York Yankees og nesten dø av en batting praksis beaning, hendelser som skjedde en hel måned fra hverandre, men tydeligvis gjorde han det. Kanskje hans minne bare avtok med tidenes gang, eller kanskje han ubevisst (eller til og med bevisst) smeltet sammen to forskjellige hendelser for å komme opp med en historie som reflekterte sin fortid i et bedre lys.
(tilbake På Pipps tid brukte sportsforfattere ofte eufemisme for å uttrykke ting de ikke kunne si direkte — for eksempel kan en spiller som savnet et spill på grunn av bakrus sies å ha lidd av «influensa» eller » hodepine. Derfor Kan Pipp ha forsøkt å bevare sitt rykte ved å gjøre det klart at noen «hodepine» han led mens en spiller hadde spesifikke medisinske årsaker og ikke var alkoholrelatert.)
likevel, ingenting jeg avdekket til dette punktet definitivt etablert hvorvidt Wally Pipp satt ut spillet 2 juni 1925 fordi han hadde hodepine. En annen tankegang skjedde da for meg: hvis Pipp virkelig hoppet over et spill på grunn av hodepine, hvorfor var Han ikke tilbake i startlinjen en dag eller to senere? Han var Yankees ‘ vanlige første baseman (og hadde vært i over ti år), og Det var ikke tilfelle At Gehrig var så umiddelbart imponerende at Yankee-leder Miller Huggins aldri vurderte å ta ham ut av line-up igjen. Faktisk, Huggins trakk Gehrig for en klype-hitter flere ganger den første måneden, og på 11 juli the New York Times bemerket at Huggins var ennå ikke imponert Over Av Gehrig dyktighet på plate:
I mellomtiden Er Miller Huggins ikke helt fornøyd med Lou Gehrigs daglige utstillinger. Midd en gikk så langt den andre dagen som å sende Fred Merkle, den gamle ex-Giganten, til første base mot en venstrehendt mugge. Gehrig er treffer mot høyrehendte har vært robust nok, men han er fortsatt svak mot portsiders.
så hvis Det eneste som var galt med Pipp var hodepine, hvorfor spilte Han ikke et annet spill på første base etter At Gehrig endelig fikk sjansen til å starte på stillingen? Svaret er funnet ved å vurdere konteksten av Hva som foregikk Med Yankees i 1925.
etter å ha vunnet Tre strake American League vimpler mellom 1921-23, Yankees ferdig et par kamper utenfor tempoet i 1924 Som Washington Senators fanget sitt første flagg noensinne. New York forventet å gjenvinne topplasseringen i 1925, men Det var året Babe Ruths utskeielser endelig fanget opp med ham. Yankee slugger hadde tillatt sin vekt å ballong til en heftig 260 pund i lavsesongen (hans normale spillvekt på den tiden var ca 215), han ble syk i løpet av vårtrening, og han endelig kollapset på et tog da Yankees var på vei nordover for å starte sesongen. Bambinoen ble innlagt på sykehus i flere uker med en mystisk sykdom (rykter om den sanne årsaken til hans tilstand inkluderer et alvorlig tilfelle av gonorrhea, utmattelse, influensa, dårlig kosthold, en brokk og alkoholisme) og savnet de to første månedene av sesongen, og selv etter at han kom tilbake var han svak og relativt ineffektiv for resten av året. (I 1925 slo Ruth .290 med bare 25 home runs og 66 RBI, hans laveste totals noensinne til sitt siste år med Yankees.)
Med Ruth enten savnet eller for svak til å spille på full kapasitet, og noen sentrale spillere slumping (andre baseman Aaron Ward og catcher Wally Schang var begge i sine siste hele sesonger Med Yankees), falt New York til en dyster syvende plass (i en åtte-lag liga) i 1925. Med sitt lag allerede nær bunnen av plasseringer og elleve kamper under .500 mark i begynnelsen av juni, manager Miller Huggins besluttet å riste opp sin line-up og erstatte noen av hans slumping veteraner med yngre spillere. Samtidige nyhetskontoer etterlater ingen tvil om At Wally Pipp ikke satt ut av spillet den 2. juni 1925 med hodepine; han ble bevisst benched av en leder som hadde ansvaret for et lag som spilte dårlig og som valgte å sette seg ned noen av sine eldre spillere for å gi andre et forsøk.
The New York Times publiserte følgende redegjørelse For Gehrigs første spill som startpakke den 3. juni 1925:
Miller Huggins tok sin favoritt line-up og ristet den i stykker. Wally Pipp, etter mer enn ti år som en vanlig første baseman, ble benched til fordel For Lou Gehrig, den tidligere Columbia University fence-wrecker. Aaron Ward, en annen gammel standby, overga Andre base Til Howard Shanks. Steve O ‘ Neill og Wally Schang satte seg komfortabelt på benken mens Benny Bengough kledde masken og beskytteren.
Den mest radikale shakeup Av Yankees line-up i mange år forlot bare tre faste i forrige sesong i batting order-Dugan, Ruth og Meusel.
En Annen Times rapport fra senere i uken forsterket At Miller Huggins hadde endret sin line-up ved å fjerne flere eldre veteraner (inkludert Pipp) som var dårlige for å gi yngre spillere en sjanse til å komme inn i spillet:
de viktigste nyhetene i uken var Retur Av Mr. Ruth og shake-up Av Yankees, ingen av dem hadde vært forventet på dette tidlige tidspunkt av ekspertene. Det var uunngåelig at En dag Babe ville komme tilbake til laget, og at en eller to av de skrantende veteraner ville reise i motsatt retning, men likevel de to hendelsene utgjorde en glad overraskelse for fandom.
Barnet kan være for syk til å spille, Men Yanks er også for syk til å komme seg uten ham. For øyeblikket kan det være et tilfelle av stoppet som leder blinde, men i nær fremtid bør kombinasjonen Av Ruth og en ny, yngre line-up gi muntre resultater.
Miller Huggins tilbaketrekking Av Ward, Pipp og Schang-O ‘ Neill-kombinasjonen var en innrømmelse av At Fraværet Av Ruth ikke var det eneste som var galt med klubben. Ikke alle disse mennene er gjennom-Ward minst av alt; men de var i en nedgang, Og Huggins gjorde det åpenbare ved å injisere litt ungdom inn i laget.
I Tilfelle Av Wally Pipp var det ingen uoppnåelig hodepine, ingen » herlig og romantisk historie — – bare et tilfelle av en slumpende spiller som mistet jobben sin til en up-and-comer og aldri fikk den tilbake. Men hans erstatning var ting av legende (den uforgjengelige ballspilleren endelig falt av en dødelig sykdom), og så ble han en del av en legende som blandet fakta og fiksjon og vokste så stor selv noen av deltakerne kom til å tro på sine fiktive aspekter.