det ville være vanskelig å forestille seg bedre timing for åpningen av showet «Women House», en 21. århundre ta på kunstnere Judy Chicago Og Miriam Schapiros originale 1972 installasjon, Womanhouse, som de laget i samarbeid med sine studenter På CalArts Feminist Art Program I Los Angeles.
det nye showet, som åpnet i fjor på det franske museet La Monnaie De Paris og nå reiser Til National Museum Of Women in The Arts I Washington, DC, kommer i kjølvannet av # MeToo-bevegelsen og i USA, like Etter Den Internasjonale Kvinnedagen. Men kuratorene hadde ingen anelse om hvor mye deres innsats ville tappe inn i den kulturelle tidsånden da de først begynte å planlegge showet tilbake i 2015.
Judy Chicago, Sommerfugl, testplate #2 (1973-74). Bilde Av Donald Woodman, gjengitt med tillatelse fra kunstneren Og Salon 94, New York. ©Judy Chicago.
«Ingen skjønte at det skulle falle sammen med et så viktig øyeblikk for kulturell endring i forhold til kvinner på arbeidsplassen,» Sa Orin Zahra, assisterende kurator ved museet. «Showet vil resonere mer på grunn av denne nåværende spotlighten på kvinners problemer, selv om det ikke direkte snakker om seksuell trakassering. Det handler om hvordan arkitektur politiseres—og du ser det både i hjemmet og på arbeidsplassen.»
Chicago på samme måte hadde ingen anelse om hva en overraskelse slo hennes opprinnelige Womanhouse, som adresserte stereotyper om hjem og femininitet, ville være heller. «Jeg vet ikke at jeg skjønte hvor radikal en forandring jeg skulle gjøre,» fortalte hun artnet News. «På 1970-tallet var de to største problemene sex og husarbeid. Siden da har flere kvinner kommet inn i arbeidsstyrken og har kjempet mot glasstaket og opplevd vår form for mannlig terrorisme, som er seksuell trakassering.»I noen land har kvinner fortsatt ikke lov til å forlate huset, la hun til.
Zanele Muholi, Katlego Mashiloane Og Nosipho Lavuta, ext.2, Ved Innsjøen, Johannesburg
Zanele Muholi, Katlego Mashiloane og Nosipho Lavuta, ext.2, Lakeside, Johannesburg (2007). Foto gjengitt av kunstneren.
Camille Morineau, direktør For La Monnaie De Paris, kom opp med ideen om å iscenesette En Womanhouse oppfølger tilbake i 2015. «Hun tenkte på denne ideen om kjønn og arkitektur,» Sa Zahra til artnet News. «Det hadde vært mangel på moderne utstillinger som omhandler denne ideen om kvinner og det innenlandske på en bredere måte. Det var egentlig ikke noe som gikk lenger enn Womanhouse.»
Morineu satte sammen et nytt show som utforsker temaer om kvinner, men med en bredere, mer global tilnærming til ideene Som Chicago Og Schapiro grep med tilbake på 1970-tallet.listen over 36 kunstnere fra 17-landene inkluderer Mona Hatoum, Zanele Muholi, Sheila Pepe, Martha Rosler, Cindy Sherman, Laurie Simmons, Rachel Whiteread og Francesca Woodman.
Laurie Simmons, Walking House (1989). Foto gjengitt med tillatelse fra kunstneren Og Salon 94, New York.
Schapiro ‘ S Dollhouse, som ikke ble vist i seriens originale versjon I Frankrike, er det eneste verket fra Det originale Womanhouse. DC-iterasjonen av «Women House» legger også til en serie sommerfuglplater Som Chicago gjorde før Middagsfestet. Ingen av De Andre Kvinnelige Kunstnerne er representert.
Det opprinnelige Womanhouse var en del av Det Første året Av Det Feministiske Kunstprogrammet Som Chicago og Schapiro grunnla På CalArts. «Jeg hadde sett mange unge kvinner komme opp med meg gjennom gradsstudier bare for å forsvinne, Og jeg ønsket å gjøre noe med Det,» Sa Chicago. Programmet var en utvekst Av en lignende Chicago hadde kjørt i Fresno året før, og de fleste av hennes studenter kom med henne TIL LA. «Programmet slags eksploderte . Det var litt som å ta lokket av en kokende gryte med vann.»
Miriam Schapiro, Dukkehus (1972). Hotell I Nærheten Av Smithsonian American Art Museum
«Det var første gang en stor kunstskole hadde vendt sin oppmerksomhet mot behovene til kvinnelige studenter,» Chicago sa. Tilbake da hun kom opp som kunstner, » kunstverdenen var nesten enestående ugjestmilde for kvinner. For å bli akseptert i det hele tatt, selv marginalt, måtte jeg utelukke alle tegn på kjønn fra mitt arbeid,» sa hun. «Det største komplimentet var å bli fortalt at du malte som en mann.»
Selv om hennes program var populær, Chicago og hennes studenter i LA fortsatt behov for å finne en plass til å innkalle. De hadde møtt på et overfylt kloster da kunsthistorikeren Paula Harper kom med forslaget: «Hvorfor gjør vi ikke et prosjekt om huset?»Chicago tilbakekalt.
Cindy Sherman, Film Uten Tittel Still #84 (1978). Foto gjengitt Med tillatelse Fra Cindy Sherman og Metro Pictures, New York.
studentene fant et forfalsket herskapshus som, selv om de gikk ned, passet deres behov. «Vi jobbet i tre måneder, transformerte den og gjorde den klar for installasjoner,» Sa Chicago, som bidro med Menstruasjonsbadet I ansiktet, en søppelkanne som overfylte med brukte tamponger.
«Dette handlet om kvinner som gjenerobret det innenlandske rommet, som mange kvinner følte seg undertrykt av fordi de var pigeonholed som husmor eller mor,» sa Zahra. «Womanhouse ble et sted hvor de kunne føle seg bemyndiget og frigjort og lage kunst med kreativ frihet. Det var et slikt vannskille øyeblikk for feministisk kunsthistorie i Usa.»
Rachel Whiteread, Moderne Sjakksett (2005). Gjengitt med tillatelse fra kunstneren Og Luhring Augustine, New York; Lorcan O ‘ Neill, Roma; Og Gagosian Gallery. ©Rachel Whiteread.
Zahra ser NMWA som et spesielt passende sted for «Women House», som handler om kunstnerne som tar tilbake hjemmet, fordi » museets bygning var hovedkvarteret for frimurerne, og kvinner var ikke tillatt. Nå er det den eneste plassen i verden dedikert til å vise og bevare kunst av kvinner.»
«som institusjon har vi alltid fremhevet kjønnsforskjell og maktstrukturer i samfunnet – den kjerneideen er virkelig bygget inn i vårt oppdrag—» la hun til. «SELV om denne bevegelsen er en veldig sterk tid for å bringe disse problemene til forkant, HAR NMWA-utstillinger alltid og vil fortsette å ekko viktige øyeblikk av sosial bevissthet.»
Judy Chicago, Menstruation Bathroom (1972), en del av Den opprinnelige Womanhouse-installasjonen. Foto gjengitt Med tillatelse Fra Through The Flower Archives.
For Chicago er det spennende å se feminisme igjen i forkant av sosial diskurs. Men hun finner det også frustrerende at kunstnere bare nå «oppdager» de samme problemene hun har snakket om i flere tiår. «Jeg har aldri engasjert meg i fantasien om at vi lever i en post-feministisk verden. Jeg trodde det var bullshit, » hun sa. «Selv om det har vært svært betydelige endringer, har det ikke vært nesten nok-spesielt på institusjonelt nivå.»
Zahra er enig: «Vi kunne ha Et Kvinnehus 3.0 i 30 eller 40 år.»
Laurie Simmons, Kvinne Som Åpnet Kjøleskap / Melk I Midten (1978). Foto gjengitt med tillatelse fra av kunstneren Og Salon 94, New York.
«Women House» er på visning På National Museum Of Women in The Arts, 1250 New York Ave NW, Washington, DC, 9.Mars–28. Mai.
Følg artnet Nyheter På Facebook:
ønsker du å ligge foran kunstverdenen? Abonner på vårt nyhetsbrev for å få de siste nyhetene, tankevekkende intervjuer, og skarpt kritiske tar som driver samtalen fremover.