En ny retning for psykoanalyse
Sigmund Freud arbeidet for det meste med voksne, og hjalp dem til å rekonstruere sine tidlige år gjennom sporene som ble igjen etter undertrykkelsen hadde tatt effekt.
Derimot Var Anna Freud hovedsakelig interessert i å jobbe med barn.
flere psykoanalytikere hadde eksperimentert med barnanalyse før Anna Freud. Den første praktiserende barnpsykoanalytikeren Var Hermine von Hug-Hellmuth, som publiserte en artikkel om «Play Therapy» i 1913. Carl Jung, Lou Andreas – Salomé Og Sá Hadde alle jobbet med barn.
Men Det Var Anna Freud som først systematiserte og raffinerte barnpsykoanalyse til en distinkt form for terapi.
Anna Freuds metode for barneanalyse
Anna Freud mente at barneanalyse burde holde seg til de grunnleggende teoriene om psykoanalyse, men bør være tydelig som en terapimodus.
hun argumenterte for at barn bare skulle analyseres når de nådde ventetiden, som begynner rundt seks år. Før det syntes hun det var best å fokusere på barnets miljø for å støtte deres psykoseksuelle og følelsesmessige utvikling, og forhindre at neurose slår rot.
Anna Freud understreket viktigheten av å etablere en sterk terapeutisk allianse med barnepasienter. Hun var følsom overfor det faktum at i motsetning til voksne, som vanligvis søker analyse frivillig, er dette sjelden tilfelle med barn. Denne foreløpige fasen var ment å få barns oppmerksomhet og tillit før de utførte noen terapi med dem.
Et grunnleggende prinsipp I Anna Freuds arbeid er at hvert barn skal anerkjennes som en person i sin egen rett. Hun var interessert i å skape en terapeutisk allianse i samsvar med hvert barns spesifikke behov. I ett tilfelle hjalp hun en gutt til å skrive ned sine historier. I en annen strikket hun klær til en jente dukke.
Anna Freud brukte nesten aldri en psykoanalytisk sofa når han jobbet med barn.
hun anerkjente at barn sliter med å holde seg stille og fokusert, og at de bare kunne forventes å engasjere seg i fri forening i svært begrenset grad. I stedet tillot hun sine barnpasienter å bevege seg helt fritt i behandlingsrommet: hvis et barn rompet rundt på teppet, ville hun gjøre det samme!
hun gjorde også tegnematerialer lett tilgjengelig, og oppfordret barn til å bruke dem. Disse tegningene ble ansett som viktige uttrykksmidler, like viktige som det talte ordet.