under mange forsøk inkluderer forskere ofte behandlingsgrupper (gruppene som får behandling/IV) og en kontrollgruppe, som er identisk med behandlingsgruppen på hver enkelt måte, bortsett fra at kontrollgruppen ikke får behandling/IV. på denne måten kan forskeren studere effekt(er) av behandlingen grundig. For eksempel, hvis jeg studerer effekten av 2 forskjellige smertestillende medisiner av hodepine, kan jeg gi folk som har hodepine (behandlingsgruppene) Enten Tylenol eller Bayer(DISSE er NIVÅENE AV IV). Jeg kan da vente en time og be deltakerne om å vurdere nivået av smerte de opplever. Hvis mengden smerte i en gruppe går ned betydelig mer enn den andre, kan jeg konkludere med at en medisinering er mer effektiv enn den andre for å redusere hodepine smerte. Men jeg kan ikke si at det heller er mer effektivt enn å gi ingenting i det hele tatt. Kanskje det var en placebo-effekt, og bare å få en pille fikk folk til å tro at deres smerte ble redusert. Så jeg kunne inkludere en annen gruppe – en kontrollgruppe – som behandles og eksponeres for alt de andre gruppene er, bortsett fra at de får placebo (kanskje en sukkerpille) i stedet for Enten Tylenol eller Bayer. (Se Også Eksperimentell Tilstand).